Oddvar Solnørdal

Kommandør

Torjusbakken 19F

0378 Oslo

Oslo, 4.2.2006

Til Aksjon Vern Husebyskogen

Sikkerhetsmessige problemer som knytter seg til lokalisering av den amerikanske ambassade

Innledning og sammendrag

Jeg har nedenfor begrenset mine uttalelser om ambassadesaken til de sikkerhetsproblemer som knytter seg til lokalisering av den amerikanske ambassade til Husebyskogen, og da særlig det som vedrører befolkningens sikkerhet.

Lokaliseringen av ambassaden ved Njårdhallene er sikkerhetsmessig en særdeles dårlig løsning for sivilbefolkningen. Når løsningen er blitt så dårlig, er det fordi sikkerhetsfaglige utredninger ikke er gjort. Ingen kompetent norsk myndighet har utredet konsekvensene av et terroranslag ved Njårdhallene. Norske myndigheter har heller ikke sammenliknet flere tomter for å finne den tryggeste for ambassaden og sivilbefolkningen. Beslutningsgrunnlaget for vedtaket i bystyret har følgelig vært svært mangelfullt hva sikkerhet angår. Lokaliseringsvedtaket er dermed uholdbart og bør omgjøres av hensyn til trygghet for norske liv.

En prosess for å finne ny ambassadetomt behøver ikke ta lang tid. Det bør nedsettes en arbeidsgruppe med kvalifiserte representanter fra henholdsvis ambassaden og norske myndigheter. Formålet må være å komme frem til et forenet forslag til lokalisering som ivaretar både ambassadepersonellets og sivilbefolkningens behov for sikkerhet.

Sannsynlighet for at et terrorangrep finner sted

En troverdig sannsynlighetsberegning med hensyn til om og når et angrep vil finne sted, kjenner jeg ikke til. Vårt utgangspunkt må være det samme som amerikanernes. De regner med at terrorangrep vil finne sted, og innretter seg etter dette. Det samme må vi gjøre når vi vurderer sikkerhetstrusselen.

Jeg vet at det er gjort henvendelser til PST og Veritas i tilsvarende spørsmål. PST kan gi opplysninger om terrororganisasjoner som kan tenkes å foreta angrep i Norge, men noen videre vurdering av sikkerheten faller utenfor deres naturlige arbeidsområde.

Det Norske Veritas har foretatt en vurdering av sikkerhetssituasjonen, herunder sannsynlighet for at angrep finner sted. Den form for sikkerhet dette gjelder, ligger imidlertid utenfor Veritas’ naturlige kompetanse. Dette bærer da også vurderingen preg av, og den har høstet sterk kritikk. Arbeidet er et eksempel på at det kan teoretiseres så meget omkring enkle forhold, at hele problemet kommer på et sidespor. Veritas tar utgangspunkt i at dersom et angrep finner sted, vil det forårsake et visst antall døde og sårede blant de som ferdes omkring ambassaden. Men de konkluderer samtidig med at livskvaliteten til ambassadens naboer opprettholdes. Livskvalitet er nøkkelordet i denne utredningen. For vurdering av sikkerhetsproblemer i ambassadesaken er Veritas-utredningen av liten relevans.

Angrepsformer mot ambassaden

Terrorangrep mot amerikanske ambassader og installasjoner, samt mot mål i Israel, har foregått så lenge og i så stor målestokk, at vi har et godt billede av hvordan slike angrep finner sted. Terroristenes tenkemåte og mentalitet skulle også nå være godt kjent.

Den mest klassiske form for terrorangrep er biler lastet med sprengstoff, som kjører frem mot objektet, og så utløses ladningen der den har størst virkning. Slike biler bringer stor sprengkraft og kan forårsake enorme ødeleggelser med store tap av menneskeliv i nabolaget. Ladningene kan utløses på tid, ved radiosignaler eller direkte ved selvmordsbombere.

Ladninger av mindre format kan også bæres av terrorister. Spesielt der hvor der er streng kontroll kan terrorister bære ladningene som et korsett under klærne. Det siste gjelder da særlig selvmordsbombere. Disse mindre ladninger har begrenset virkning i friluft, men kan forårsake store tap av menneskeliv hvis de utløses i lukkede rom med mange mennesker.

Bærbare raketter forekommer også i enkelte tilfeller.

Karakteristisk for mange terrorangrep er følgende:

· Angrepene skjer uten varsel og de er vanskelige å stoppe før det er for sent.

· Bombene sprenges gjerne til tider og på steder hvor de forårsaker maksimalt tap av menneskeliv.

· Terroristene tar ikke forholdsregler for å begrense skader utenfor hovedobjektet. Det motsatte er tilfellet. Terroristene regner med at de ved et angrep mot en amerikansk ambassade eller objekt, vil oppnå like stor politisk og symbolsk effekt, hvis de rammer vertslandets befolkning som ambassadens eget personell. Vi ser stadig eksempler på dette. Ved angrepet på ambassaden i Nairobi var det for eksempel bare 4% av de drepte som var amerikanere. Resten - 250 døde og 3000 til dels sterkt sårede - var kenyanere som befant seg i nabolaget. Dette forhold bør lede frem til en erkjennelse av at lokaliseringen av en ambassade ikke bare bør betraktes som et ensidig problem for å beskytte amerikanske liv som befinner seg inne i ambassadebygningen. Sivilbefolkningen i nabolaget har et like stort krav på beskyttelse. Jeg kommer tilbake til dette.

Amerikanernes behov ved plasseringen av ambassaden

Ambassaden har opplyst at de har vurdert et stort antall tomter i Oslo-området, uten å finne noen som oppfyller deres kriterier.

Dette forbauser meg meget. Områdene rundt Oslo og i Bærum omfatter et så stort og vekslende terreng, at man neppe finner en hovedstad med bedre muligheter for å lokalisere en ambassade med trygghet for ambassaden og sivilbefolkningen. Eksempelvis betrakter jeg de tre tomter som SVs bystyremedlem Akhtar Chaudhry lanserte i Aftenposten i november 2005, som langt sikrere lokaliseringer både for USA og Norge. Alle tre alternativene burde tilfredsstille amerikanernes krav til sikkerhet. De ville også gitt bedre beskyttelse av norske liv.

Jeg tolker ambassadens uttalelse slik at allting er relativt. Sammenliknet med den bekvemme gavepakke de har fått i Husebyskogen, foretrekker de å legge ambassaden her og argumenterer ut fra dette. Hvis jeg ensidig skal vurdere ambassadens lokalisering i Husebyskogen ut fra amerikanernes sikkerhetsbehov, kan jeg ikke se at området utpeker seg som spesielt egnet for formålet. Ambassaden vil bli tett omgitt av beboelseshus og det fører flere veier inn mot området, hvilket gjør kontrollen vanskelig. Særdeles uheldig er det at den sterkt trafikkerte Sørkedalsveien går langs gjerdet på nordsiden av ambassaden. Trafikken langs denne veien er så tett at den ikke lar seg sikkerhetsmessig kontrollere. På den andre siden, og tett inntil veibanen, ligger den tett befolkede Husebygrenda. Sørkedalsveien utpeker seg derfor her som ”ønskested” for en bilbombe.

Når ambassaden allikevel foretrekker en plassering her, antar jeg at de har lagt vekt på følgende:

· De har fått kjøpe et usedvanlig stort areal på friområde (40 mål) til en billig penge. De vil da bygge et gjerde rundt området og plassere etablissementet i midten. Derved oppnås det stor avstand til etablissementet fra ethvert eksplosjonspunkt utenfor gjerdet.

· Området for øvrig er lett tilgjengelig og bekvemt med gode kommunikasjoner, og med relativt kort vei til sentrum.

Hensynet til sivilbefolkningen

For sivilbefolkningen omkring ambassaden betrakter jeg lokaliseringen som en katastrofe. Man behøver ikke være spesielt skolert i sikkerhetstjeneste for å forstå at et angrep på ambassaden her, kan arte seg som et masseslakt av sivilbefolkningen. Ambassaden har en høy grad av beskyttelse bak gjerdet, mens den tette bebyggelsen utenfor gjerdet er ubeskyttet. Gjerdet rundt ambassadeområdet vil medføre at eksplosjonspunktene blir tilsvarende forskjøvet ut mot de sivile boliger.

Det klassiske angrep fra terrorister ville være å kjøre inn en bombebil som utløser ladningen utenfor gjerdet ved de to idrettsarenaene på et tidspunkt hvor det er maksimalt med folk tilstede. Takkonstruksjonene til slike arenaer er sårbare og vi kunne få en virkelig katastrofe.

Når man først skulle flytte ambassaden av sikkerhetsmessige hensyn, har man derfor gjort et meget dårlig valg. Det kunne vanskelig blitt verre.

Når det gjelder amerikanernes steile og firkantede holdning i denne saken, så forbauser denne meg. Jeg har i en årrekke samarbeidet med amerikanere i sikkerhetsspørsmål, og de har alltid vært åpne og villige til å ta hensyn til våre behov i sine vurderinger. Nå opptrer de som om de kun er opptatt av sine egne sikkerhetsbehov, uten hensyn til sivilbefolkningens sikkerhet. Dette er uakseptabelt. Jeg antar at dette kommer av at de under arbeidet med ambassadesaken ikke har hatt noe kvalifisert nasjonalt element som de kunne støtte seg til, og som kunne gi dem nødvendige motforestillinger.

Like klart som amerikanerne har et ansvar for å sikre sitt eget personell, burde samarbeidende lokale politikeres ansvar være å ivareta egne innbyggeres sikkerhet. Dette har ikke skjedd. For byens politiske ledelse har små nyanser i vurderinger av ambassadens sikkerhet talt mer enn norske liv. Slik skal det ikke være.

Allerede da ambassadesaken ble aktuell, burde det vært oppnevnt kvalifiserte nasjonale representanter, som i fellesskap med ambassaden søkte å komme frem til en lokalisering som var optimal for begge parter. Jeg føler meg sikker på at amerikanerne ville forstått dette.

Den mangelfulle politiske behandling av saken ledet oss inn i en håpløs konflikt, som ble fastlåst til et valg mellom to muligheter, hvorav ingen var sikkerhetsmessig forsvarlig fra et nasjonalt synspunkt.

Saken kunne ha ordnet seg på veien, hvis byens politiske ledelse hadde opptrådt samlende og løsningsorientert. I stedet opplever man at de har gått i spissen for en ensidig agitasjon for at ambassaden bare kan ligge i Husebyskogen, inntil Njårdhallene. Særlig ordførerens argumentasjon var så lite balansert at den bar preg av desinformasjon. Med den rolle ordføreren har spilt i ambassadesaken har han et klart ansvar for å ivareta sivilbefolkningens sikkerhet. Det har han ikke gjort. Når folk fra lokalmiljøet høyst berettiget har uttrykt bekymring for familienes sikkerhet, har de blitt møtt med alt annet enn forståelse.

Konklusjon

Med den tenkte lokalisering av ambassaden, vil den sikkerhetsmessige situasjon for naboene til Husebyskogen bli uakseptabel.

Det bør nedsettes en arbeidsgruppe med kvalifiserte representanter fra henholdsvis ambassaden og norske myndigheter. Formålet må være å komme frem til et forenet forslag til lokalisering som ivaretar både ambassadepersonellets og sivilbefolkningens behov for sikkerhet. Et slikt arbeid behøver ikke ta lang tid.

Oddvar Solnørdal

Aksjon Vern Husebyskogens merknad:

Kommandør Oddvar Solnørdal har i lange perioder av sin tjeneste arbeidet med sikkerhetsspørsmål på et høyt nivå. Som avdelingssjef i sikkerhetsstaben i Forsvarets Overkommando omfattet hans virke blant annet faglig ansvar for og kontroll av sikkerheten ved Norges ambassader og stasjoner i utlandet.