***
1. Innledning
Det vises til rettens brev 14. mai 2007 hvor partene ble oppfordret til å inngi sluttinnlegg i tråd med den nye bestemmelsen i tvisteloven § 9-10 innen fem virkedager før hovedforhandlingen.
Saken gjelder gyldigheten av reguleringsvedtak 7. desember 2005, stadfestet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 22. mai 2006, hvor et området på ca 40 da av Husebyskogen ble omregulert fra offentlig friområde til byggeområde for USAs ambassade.
2. Hovedsaken
Saksøkerne vil i hovedsaken nedlegge påstand om at reguleringsvedtaket er ugyldig og at kommunen ikke er berettiget til å legge vedtaket til grunn for sin myndighetsutøvelse etter plan- og bygningsloven.
Som grunnlag for ugyldighetspåstanden vil bli påberopt:
1. Manglende
gjennomføring av pliktig konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven kap. VII-a
Det gjøres gjeldende at de planlagte tiltaket var omfattet av konsekvensutrednings- plikten etter konsekvensutredningsforskriften (1999) § 3, jf. vedlegg II.1.14, sammenholdt med § 4 nr. 3 bokstav a, og at det således skulle ha vært gjennomført en formell konsekvensutredningsprosess etter pbl. kap. VII-a før planforslaget ble vedtatt.
Det gjøres gjeldende at gjennomføring av en formell konsekvensutredningsprosess i de tilfeller hvor dette er foreskrevet, er en absolutt og ufravikelig forutsetning for å kunne gjøre endelig planvedtak, og at unnlatelse av å gjennomføre en slik prosess derfor må anses som en ubetinget ugyldighetsgrunn.
2. Mangelfull
saksutredning har ført til et ufullstendig avgjørelsesgrunnlag
I tillegg til at unnlatt konsekvensutredning i seg selv må anses som en ubetinget ugyldighetsgrunn, gjøres det gjeldende at saksutredningen på flere punkter er mangelfull og at dette har ført til at bystyrets vedtak er basert på et ufullstendig og til dels direkte uriktig avgjørelsesgrunnlag:
a) Mangelfull utredning av alternativer
Vedtaket er i strid med den arealbruk som er fastsatt i overordnet plan, og omdisponeringen fra friområde til byggeområde ble utelukkende begrunnet med at Husebyskogen var det eneste aktuelle alternativet til en fortsatt plassering av ambassaden på Drammenveien.
Denne for vedtaket avgjørende forutsetning ble lagt til grunn uten at det i forbindelse med planprosessen ble foretatt en nærmere utredning av mulige alternativer, og uten at det – verken i forbindelse med offentlig ettersyn eller senere – ble innhentet en tilfredsstillende redegjørelse fra tiltakshaver for de alternativer som tidligere var blitt underøkt, med en sammenliknende vurdering og begrunnelse for tiltakshavers valg av alternativ, jf. konsekvensutredningsforskriften (1999) vedlegg III og IV og konsekvensutrednings-forskriften (2005) vedlegg II.
Det gjøres gjeldende at den manglende utredning og dokumentasjon av mulige alternativer er en alvorlig saksbehandlingsfeil som kan ha påvirket vedtakets innhold, jf. prinsippet i fvl. § 41
b) Mangelfull utredning av de sikkerhetsmessige konsekvenser
Vedtaket er basert på at en lokalisering av ambassaden på Makrellbekken vil medføre en betydelig sikkerhetsmessig gevinst i forhold til den nåværende lokalisering på Drammensveien, og at den nye lokaliseringen kun vil representere en ”moderat til liten reduksjon i livskvalitet og personsikkerhet” for befolkningen i området.
Dette er lagt til grunn uten at det er innhentet noen sammenliknende risikovurdering, uten at det er foretatt en faglig vurdering av den foreslåtte lokaliserings sikkerhetsmessige egnethet, og uten at de reelle konsekvensene av et eventuelt terroranslag mot en ambassade på Makrellbekken er forsvarlig utredet og kommunisert til de politiske beslutningstakere. ROS-analysen fra Det Norske Veritas underkommuniserer i betydelig grad den risiko som er forbundet med å legge et terrormål som den amerikanske ambassade til Makrellbekken. Politiets Sikkerhetstjeneste har ikke foretatt en konkret vurdering av den foreslåtte lokaliteten, og fylkesmannen har som klageinstans og ansvarlig for sivil beredskap uttrykkelig unnlatt å foreta en selvstendig vurdering av den kritikk som under saken er fremkommet mot den foretatte ROS-analysen.
Det gjøres gjeldende at den mangelfulle utredningen av de sikkerhetsmessige konsekvensene har gitt bystyret et direkte uriktig bilde av den risiko som er forbundet med den foreslåtte plassering, og at dette er en alvorlig mangel ved avgjørelsesgrunnlaget som kan ha påvirket vedtakets innhold, jf. prinsippet i fvl. § 41.
c) Mangelfull utredning av tiltakets betydning
for miljø og friluftsliv
Vedtaket er basert på at det ikke er spesielle verneinteresser knyttet til tomten eller tilliggende deler av Husebyskogen, og at det gjennom regulering og kompensatoriske tiltak vil bli gitt ”fullverdi erstatning” for det friområdet som går tapt ved omdisponeringen, jf. RPL.
Dette er lagt til grunn uten at det er foretatt en utredning av de samlede konsekvenser som utbyggingen vil ha for miljø og naturressurser, jf. konsekvensutredningsforskriften (1999) vedlegg IV og konsekvensutredningsforskriften (2005) vedlegg II, uten at det er foretatt en nærmere utredning av den funksjon som det aktuelle området har for idrett, lek og rekreasjonsformål, og dermed også uten at det er foretatt en forsvarlig utredning av i hvilken grad de områder som foreslås som erstatningsarealer, rent faktisk kan ivareta de samme funksjoner.
Det gjøres gjeldende at den mangelfulle utredningen av tiltakets betydning for miljø og friluftsliv er en alvorlig saksbehandlingsfeil som kan ha påvirket vedtakets innhold, jf. prinsippet i fvl. § 41.
3. Øvrige feil ved beslutningsprosessen
I tillegg til det ovennevnte, foreligger også flere andre feil og mangler ved beslutningsprosessen som samlet har bidratt til at saken ikke er blitt behandlet på en forsvarlig måte. Dette gjelder blant annet Plan- og bygningsetatens oppfatning om at lokaliseringsvalget var politisk avklart gjennom det foreliggende forslag, samt oppfatningen om at Wienkonvensjonen har betydning for de krav som må stilles til en forsvarlig planbehandling.
3. Forføyningssaken
Til sikring av kravet begjæres midlertidig forføyning mot Oslo kommune for å hindre at kommunen gir tillatelse til utbygging før saken er rettskraftig avgjort.
Oslo kommunes beslutning om å gi søksmålet oppsettende virkning etter fvl. § 42 gjelder kun frem til saken er avgjort av Oslo tingrett, slik den nødvendige sikringsgrunn vil foreligge på det tidspunkt avgjørelsen treffes.
4. Påstand
På vegne av saksøkerne nedlegges slik
P Å S T A N D :
I hovedsøksmålet:
1. Vedtak gjort av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 22. mai 2006 vedrørende reguleringsplan for Morgedalsveien – Sørkedalsveien kjennes ugyldig.
2. Oslo kommune er ikke berettiget til å legge reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Morgedalsveien – Sørkedalsveien – USAs ambassade alternativ 2, vedtatt av Oslo bystyre 7. desember 2005 og stadfestet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 22. mai 2006, til grunn for sin utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77.
3. Staten v/Miljøverndepartementet og Oslo kommune dømmes in solidum til å erstatte saksøkernes omkostninger i hovedsøksmålet med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.
I forføyningssaken
1. Oslo kommune forbys å gi tillatelser etter plan- og bygningsloven til gjennomføring av reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Morgedalsveien – Sørkedalsveien – USAs ambassade alternativ 2, vedtatt av Oslo bystyre 7. desember 2005 og stadfestet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 22. mai 2006 inntil spørsmålet om reguleringsplanens gyldighet er rettskraftig avgjort.
2. Oslo kommune dømmes til å erstatte saksøkernes deres omkostninger i forføyningssaken med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer
* * *